Viser innlegg med etiketten sjukepleie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sjukepleie. Vis alle innlegg

torsdag, juni 21, 2007

Eksamensresultat

I dag kom resultatet av bacheloroppgåva, og eg fekk B, så eg må nok seie meg nøgd.

No er tre års høgskule endeleg avslutta, og eg er sjukepleiar heilt på ordentleg.

torsdag, mai 31, 2007

FERDIG!

I går leverte eg bacheloroppgåva mi, og er endeleg ferdig. Det har vore eit slit dei siste vekene, men no er det faktisk gjort. Og om tre veker håpar eg at eg kan kalla meg sjukepleiar. :)

måndag, april 16, 2007

Jobbintervju

I dag har eg vore på mitt fyrste jobbintervju nokon sinne. Eg har søkt på stilling som sjukepleiar i Levanger kommune, og kom gjennom nålauget til intervjuet. Eg veit ikkje korleis det gjekk, men i følge intervjuarane (dei var tre!) hadde eg visst klart meg ganske bra. Men eg er usikker påom eg får stillinga, for det var mange godt kvalifiserte søkarar til ho. Vi krysser fingrar!

torsdag, april 12, 2007

Snart sjukepleiar ...

No er eg ferdig med min siste praksis! Hadde sluttevaluering i dag, og dette var faktisk den siste praksisen i heile studiet. Det einaste som står att no, er ein oppgåve relatert til psykiatrien, 4 dagar på skulen og dinest intensiv skriving av bacheloroppgåve.

Eg gler meg eigentleg til å skriva bacheloroppgåva, men samstundes er eg litt nervøs, for eg veit jo ikkje heilt kva som må til for å få den karakteren eg vil ha. Men det er vel berre å brette opp armane og setja i gong. 31. mai er innleveringsdatoen, og etter det skal eg freista finna ut om det er eit liv utanfor HiNT.

søndag, mars 25, 2007

Dagen i dag er byrjinga på morgondagen

Som student i psykisk helsevern fekk eg torsdag høve til å vere med på eit seminar i Trondheim. Tittelen var "Dagen i dag er byrjinga på morgondagen", og føredragshaldar var Arnhild Lauveng, forfattar og psykolog. Lauveng har mellom anna skrive boka "I morgen var jeg alltid en løve" som er ein sterk sjølvbiografi om korleis ho sjølv opplevde det å vere psykisk sjuk.

I føredraget hadde Lauveng fokus på korleis vi behandlar psykisk sjuke menneske, at vi ofte behandlar dei som diagnoser i staden for som menneske, og med mange gode eksempel kjente eg at ho iallfall tok meg på kornet, og truleg mange andre i salen òg. Og eg veit at mitt neste leseprosjekt (kanhenda det vert etter bacheloroppgåva) vert Lauvengs andre bok; "Unyttig som en rose".

Og for dei av dykk som ikkje har lese "I morgen var jeg alltid en løve": Gjer det!